Nyhetsbrev, artikler til nett og flytteesker er innholdet i denne uka. Ei dame jeg er veldig glad i, som har kjent meg siden før jeg ble født, skal nemlig flytte. 

Mammaen min har kjøpt seg leilighet. Nærmere meg og annen nær familie. Før det skjer, må barndomshjemmet tømmes og selges. Det bidrar jeg til med blanda følelser. For hvert bilde, hver eske eller hver pose jeg kommer over, kommer minnene som perler på ei snor. 

Det er så mange minner herfra! Minner om den gangen jeg skulle prøve den nye sparkesykkelen (med ny bukse på), og endte nesegrus i asfalten med skrubbsår på kneet (og følgelig ødelagt bukse). Minner om den gangen jeg fikk foredrag av pappa om hvorfor plastkort var bedre enn pappkort, og hvorfor andre verdenskrig aldri måtte glemmes. Minner om den gangen jeg lagde en hel middagsrett selv for første gang, med god veiledning av stolte foreldre. Minner om alt kreativt jeg har laget og prøvd sammen med mamma: akrylmaling, glassfusing, brodering, sying, strikking, maling på porselen og glass, smykkelaging og mer til. Barndommen min var stappfull av gode minner.  

Men jeg jobber litt også, altså ... 

Jeg har hatt en fast kunde i to år nå, som jeg leverer blant annet nyhetsbrev og artikler til nett for. Her har jeg også vært med på å levere tekst til nettsiden og nettbutikken. Det er snakk om en strømleverandør, så i disse dager er det kanskje ekstra viktig hva man skriver - og hvordan man skriver det. Å formulere seg på nett er vanskelig; man har kort tid til å fenge leseren og må treffe innen de første ti sekundene. Gjør man ikke det, går leseren videre. 

Mye av jobben min dreier seg om å forstå leseren i den aktuelle målgruppen: Hva treffer, og hva vil få leseren så interessert at h*n velger å bruke sin verdifulle tid på å lese litt mer?